Pådriver og spydspiss i digitaliseringen av samfunnet?

Regjeringens digitaliseringsstrategi fra 2019 er ambisiøs og målbærer en rekke forventninger til en sterk og tydelig digitaliseringsagenda for offentlig sektor. Digdir er satt til å forvalte den handlingsplanen som operasjonaliserer strategien, og spiser seg systematisk inn i de målsettinger som strategien satte. Det gjøres veldig mye bra i Digdir, det er fullstendig hevet over enhver tvil. Mange dyktige mennesker er involvert i det viktige arbeidet som gjøres for å oppfylle Digdirs egen ambisjon om å «være regjeringens fremste verktøy for raskere og mer samordnet digitalisering av samfunnet», for å sitere direktoratets egen virksomhetsstrategi. Jeg har alltid vært veldig glad i Digdir, og dens forgjenger Difi. Jeg hadde den glede i 2014 å være med på å evaluere Difi som virksomhet, og i å bistå i Difis omorganisering i 2017 – hvor det å styrke Difis premissgiverrolle sto sentralt. Og jeg har i mange ulike sammenhenger vært i kontakt med Difi og etter hvert med Digdir – for dette er en viktig aktør i det norske digitaliseringsprosjektet, og en viktig premissgiver for de av oss som har jobbet med digitalisering i ulike sektorer opp gjennom årene. For tiden er jeg som konsulent for en annen sektormyndighet i kontakt med Digdirs krevende arbeid knyttet til tilrettelegging for økt datadeling og viderebruk av offentlige data. Og jeg er naturligvis kjent med mange av de andre oppgavene Digdir holder på med, blant annet for å sikre god infrastruktur for digitale tjenester.

Likevel … selv om det skjer mye, digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor går veeeeldig sakte. Strekket i laget mellom de mest digitalt fremskredne og de digitalt umodne virksomhetene er stort. I euforien over at vi håndterte korona-epidemien så godt som vi jo gjorde, er det lett å overse at veldig mye fortsatt lugger. Mange av de temaer som diskuteres i dag på områder som ID, informasjonssikkerhet, digital infrastruktur, robusthet i offentlige tjenester, datakvalitet, dataforvaltning og datautveksling diskuteres med omtrent samme innhold som for fem eller ti år siden. Eller sågar som for 25 år siden – den gang jeg selv var IT-sjef i et departement og blant annet ansvarlig for koordinert digitalisering i sektoren.

Det er noe som fortsatt sier meg at Digdir både kunne og burde hatt en annen og mye tydeligere rolle som pådriver i digitaliseringsarbeidet. Og at de drøyt 300 ansatte kunne vært enda mer til stede ute i de krevende sektorene hvor mye av digitaliseringsbestrebelsene egentlig foregår. Vært enda mer involvert i de krevende avveininger og samarbeid som må skje på tvers av sektorene og til gagns for brukerne, og hvor vår sektoriserte departementsstruktur ikke akkurat kan sies å være et aktivum. I enda større grad vært en pådriver på de sektorene som ligger langt bak med hensyn til digital modenhet, og som ikke burde tillates dette. Og vært enda mer til stede i samfunnsdebatten, om viktige temaer som digital utenforskap, finansiering og styring av et mer smidig utviklingsarbeid, sammenhengende tjenester og brukerorientering av forvaltningen – eller gitt mer resolutte råd om hvordan offentlige etater skal områ seg i orkestreringen av de mange digitale økosystemene som er under utvikling.  

Photo by Pixabay on Pexels.com

Da jeg og mine kollegaer i Agenda Kaupang evaluerte daværende Difi i 2014 var et av hovedfunnene at direktoratet til da ikke hadde levert på departementets mål og omgivelsenes forventninger om at Difi skulle være en strategisk pådriver for endring og fornyelse i forvaltningen. Selv om dagens Digdir ikke er den samme organisasjonen som Difi den gang var, er kjernen i virksomhetens samfunnsmål den samme. Og behovet for en pådriver er minst like sterkt som den gang. Når jeg leser Digdirs årsrapport for 2021 er det vanskelig ikke å bli imponert av alt Digdir er involvert i. Samtidig – det er mye som minner om en hvilken som helst annen statlig etat, med KPIer som antall innlogginger på ID-porten eller andre mer eller mindre trivielle smør-og-brød-tjenester, eller antall prosjekter som har fått støtte. Det er en god del vanskeligere å lese noe om hvor direktoratet står i rollen som pådriver i digitaliseringen av samfunnet.

Når Steffen Sutorius nå har gått på sin andre åremålsperiode, håper jeg han og hans mange dyktige medarbeidere kan få til å dreie Digdir som virksomhet enda et lite knepp i retning av å være en fremstående strategisk spydspiss og en spennende og offensiv utfordrer i forvaltningsutviklingen. Forvaltningen må sparkes på leggen, mye hardere enn de er blitt til nå. Jeg ønsker Steffen all mulig lykke til med dette.

Om Gjermund Lanestedt

Management- og strategikonsulent, tidligere i selskaper som Guide, Scandpower, Teleplan og A-2. Fra august 2015 rådgiver i Agenda Kaupang. Forfatter av mange artikler og kronikker om digital transformasjon, prosjektledelse og innovasjon. Og en bok om teknologibasert innovasjon i offentlig sektor.
Dette innlegget ble publisert i IT-politikk, Samarbeid og styring i det offentlige, Uncategorized og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s