Tre tiår med digitalisering av offentlig sektor

I disse dager er det 30 år siden jeg for alvor kastet meg inn i det som skulle bli mitt profesjonelle livsprosjekt. Egentlig skulle jeg bli ferskvannsbiolog men jeg er blant de heldige som kom ut i arbeidslivet midt på 80-tallet, rett før PCene og Microsofts tidligste kontorstøtteprodukter så dagens lys her i Norge. Veldig raskt ble valgene noen andre enn de jeg var forespeilet under studiene på Landbrukshøgskolen. Den digitale teknologiens inntog i ordinært arbeidsliv ga helt nye og spennende muligheter.

Etter et ekstra år med informatikk på Blindern satt jeg der høsten 1988 med min naturforvalterutdanning, min miljøbevissthet og mine programmeringsferdigheter (ja, dere unge – det å kunne kode var viktig allerede den gang), lengtet etter mening og klødde etter å forandre verden til et bedre og mer digitalt sted. Samtidig var det noen fremsynte miljøbyråkrater i Direktoratet for naturforvaltning (nå en del av Miljødirektoratet) som forsto at miljøvernarbeidet ville ha godt av å utnytte miljødata bedre. Problemet var bare at det på den tiden var veldig få – om noen – som kunne noe om den nye teknologien. Man hadde hørt om at unge Lanestedt forsøkte å nedenfra-effektivisere fylkesmannsembetet i Oslo og Akershus (hvor jeg som min første jobb vikarierte for viltforvalteren) med masse lure IT-løsninger. To års engasjement i trønder-hovedstaden for å programmere og sette sammen en simuleringsmodell for hjorteviltforvaltningen ble for meg starten på tre tiår med digitalisering av offentlig sektor. Antagelig er det ikke mange konsulenter som kan konkurrere med meg der, eller hva? 

Etter at jeg var ferdig med hjorteviltmodeller var døren åpen inn til Miljøverndepartementet, hvor man med økende kraft og før de fleste andre forsto hvordan IT ville komme til å forandre offentlig sektor. Vi ble det første departement som tok i bruk epost, vi koblet sammen alle virksomhetene i sektoren, og vi koblet oss opp mot internett – under protester fra paranoide sikkerhetsfolk og øvrige deler av regjeringskollegiet (men som miljøvernminister Torbjørn Berntsen heldigvis ignorerte). Dette var en spennende og lettere eksperimentell tid i digitaliseringshistorien, selv om vi kalte det «EDB» de første årene inn på 90-tallet. Jeg ble i departementet i nesten ti år, og sørget sammen med flere andre flinke folk jeg omga meg med (jeg tenker ofte på dere Bjørn, Ellen, Dag, Mari, Ba Lac, …) for først å digitalisere sentrale arbeidsprosesser og funksjoner i departementet, og sette tilgjengeliggjøring av miljødata på dagsorden, for deretter å pushe iherdig på den digitale moderniseringen og samhandlingen i hele sektoren. Jeg ble IT-sjef og avdelingsdirektør, og underhånden tok jeg en lederutdanning – jeg forsto i økende grad at digitaliseringen er krevende. Det å utnytte ny teknologi og data på en rasjonell måte kommer ikke av seg selv. Man må få alle med seg også. Det er nødvendig med masse organisasjonsutvikling, kulturutvikling og ikke minst ledelse.

Jeg ga meg fra departementet på topp i 1998 og etterlot meg mye som jeg hadde grunn til å være stolt av. Så fulgte fem år i Forskningsrådet hvor jeg som ansvarlig for Høykom-programmet sørget for at regjeringen brukte masse penger til bredbånd over hele landet. Uten kommunikasjonsinfrastruktur ingen datadeling og ingen digitalisering av samhandlingen i offentlig sektor, skal vite. Etter disse fem årene som infrastruktur-evangelist og julenisse for kommuner og mindre statsetater i distriktene var det på tide å tenke mer data og innhold igjen. Daværende Nærings- og handelsdepartementet oppnevnte meg i 2005 som nasjonalt kontaktpunkt for EUs innholdsprogram eContentplus, så da brukte jeg de neste tre årene mye krefter på å mobilisere innen bibliotek- og kultursektoren, kart- og miljøsektoren (som jeg jo kjente godt fra før) og andre innholdstunge sektorer. For EU-kommisjonen var mantraet at godt europeisk innhold (og fri flyt av dette) skulle redde det europeiske digitaliseringsprosjektet fra å bli dominert og diktert av amerikansk teknologi og innhold.

Etter dette ble det et par år med infrastruktur igjen; i det jeg ved tilfeldigheter ble trukket inn i et av de virkelig store infrastrukturløftene i det digitale Norge; etableringen av Nødnett. Over en 3-4 års periode brukte jeg mye tid i Direktoratet for nødkommunikasjon og bisto med argumentasjon, beregninger, notater og utredninger – om hvor viktig og riktig satsingen på en dedikert beredskapskommunikasjon for blålysetatene var. Etter dette ble den neste store hjertesaken å lose igjennom eresept-reformen. Som Helse- og omsorgsdepartementets kvalitetssikrer fikk jeg nærkontakt med den kompleksitet som store digitaliseringssatsinger i samfunnet kan innebære. E-resept ble den første nasjonale e-helseløsningen, og en utvilsom suksess. Men det var jamenn ikke bare rett fram i programperioden!  

Etter e-resept ble det et par år med mye bistand til utdanningssektoren; med Utdanningsdirektoratet, Kunnskapsdepartementet, Senter for IKT i utdanningen, NDLA og aktører i UH-sektoren. En sektor med mye kunnskap og muligheter, men hvor struktur og beslutningsveier gjør det krevende å få til noe nasjonalt. Det gjenstår mye viktig arbeid i denne sektoren.

Innimellom alt har jeg hjulpet Difi med mange ting; jeg har bistått KS i flere omganger; jeg har utredet et utall saker for FAD, MOD og etter hvert KMD – og flere andre departementer; jeg har evaluert, rådgitt eller ment noe om digitaliseringsbestrebelsene eller dataforvaltningen i statlige virksomheter som Husbanken, Kartverket, NGU, Miljødirektoratet, Bufdir – og naturligvis et utall kommuner. For tiden bruker jeg mye av min tid på Direktoratet for e-helse, med den planlagte Helseanalyseplattformen, ved siden av at jeg forsøker å sparke i gang en større konsulentsatsing på digital forvaltningsutvikling i Agenda Kaupang, hvor jeg jobber. E-helse er kanskje noe av det mest meningsfulle jeg har vært trukket inn i; vår helsesektor har et stort behov for brukerorientering, nye tankesett, mer bruk av teknologi og langt bedre utnyttelse av de enorme mengder av data som genereres i utøvelsen av helsetjenestene.

I nesten alle oppdrag har jeg følt meg etterspurt, og det har virket meningsfullt og viktig det jeg og mine kollegaer har gjort for oppdragsgiver. Kan arbeidslivet egentlig bli noe bedre enn dette? Det har skjedd mye med offentlig sektor på disse tiårene. Og jeg er blitt utrolig glad i det offentlige, selv om også frustrasjonene har vært der. Særlig tøft har det vært å håndtere den mangelen på sammenheng, konsistens og planmessigheten som oppstår i en politisk kontekst. Men det har man bare måttet lære å leve med. Tøft har det også vært å håndtere de som har et anstrengt forhold til teknologi, og som av ulike grunner ser motsetninger mellom verdigrunnlaget i offentlig sektor og det å være teknologioptimist og -entusiast. De som fortsatt ikke ser at digitaliseringen ikke bare handler om effektivitet, men også om miljø, demokratisering og samhandling mellom mennesker. De som derfor eller av andre grunner håper maset om digitaliseringen snart skal gå over. Det verste er jo når slike folk havner i maktposisjoner. Det er heldigvis unntaket nå for tiden. 

Min visjon er at jeg skal bidra til verdens beste og mest digitale offentlig sektor. Jeg har aldri angret på den retning mitt profesjonelle liv tok. Hadde jeg fått valget hadde jeg gått samme vei en gang til. Det har vært et stort privilegium å få være med på digitaliseringsreisen fra start. Og reisen er jo heller ikke ved veis ende – det blir den aldri. Det vet både jeg og mine nåværende kollegaer i Agenda Kaupang. Jeg kommer til å engasjere meg i nye ting også de neste tiårene. Det er uendelig mye mer å gjøre. Uendelig.

Ha en god helg.

Om Gjermund Lanestedt

Management- og strategikonsulent, tidligere i selskaper som Guide, Scandpower, Teleplan og A-2. Fra august 2015 rådgiver i Agenda Kaupang. Forfatter av mange artikler og kronikker om digital transformasjon, prosjektledelse og innovasjon. Og en bok om teknologibasert innovasjon i offentlig sektor.
Dette innlegget ble publisert i eHelse, Innovasjon, IT-politikk, Stort & smått, Uncategorized og merket med . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s