Åpne offentlige data og innovasjon på amerikansk

McKinsey Quarterly intervjuet nylig den amerikanske regjeringens innovasjonsgeneral, Todd Park. Han bærer den imponerende tittelen «Chief Technology Officer (CTO) for United States». Intervjuet er interessant fordi det demonstrerer en sterkere forankring av offentlig, IKT-basert innovasjon i myndighetenes tenking enn det vi vel finner her hjemme.

Park forteller i intervjuet at han lenge har jobbet med å finne kreative måter å bruke IKT til nytte for allmenheten – også i sin tidligere jobb som CTO i det amerikanske helsedepartementet. Blant de resultater han tar æren for er nettstedet HealthCare.gov, som gir mulighet for utvikling av innovative applikasjoner ved hjelp av åpne offentlige data.

Ifølge Park har Obama-regjeringen stor tro på ideen om åpen innovasjon – dvs det å slippe løs kreftene i privat sektor, akademia, frivilligsektoren og blant publikum generelt, til å få mye mer gjort enn om regjeringen forsøkte å gjøre alt selv. Initiativet rundt frislipp av amerikanske helseopplysninger ble inspirert av de nasjonale værmeldingstjenestene som tidlig gjorde værdata tilgjengelig i nedlastbar, maskinlesbar form – noe som førte til mange produkter og nye tjenester: nettsteder om vær, værtjeneste-apps, forskningsaktiviteter relatert til vær og annet som har gitt nytte til det amerikanske folk og har bidratt til økonomisk vekst og nye arbeidsplasser.

Park påpeker at det akkurat som for værdata er store mengder data innen helsesektoren som kan brukes til nyttige tjenester; alt fra data om folkehelsen, kvaliteten på helsepersonell, informasjon om narkotika, informasjon om pasientrettigheter etc. Myndighetenes initiativ tuftes på tre tanker:

  • Myndighetene må sørge for tilgang til data som aldri har blitt gjort tilgjengelig før (forutsatt ivaretakelse av personvernet).
  • Dataene må legges ut på formater som er anvendelige for utviklere (Mange av originaldataene var tilgjengelig i form av bøker, PDF-filer eller statiske nettsider, og var således ubrukelige).
  • Myndighetene må informere og bistå gründere og innovatører i å finne og utnytte dataene. For å gjøre dette, brukte den amerikanske regjeringen ukonvensjonelle metoder.

Han trekker fram et eksempel på hvordan tredjeparts utviklere nå kan laste opp åpne data til sine plattformer. Mobil- og web-applikasjonen iTriage benytter myndighetenes oversikter over helseklinikker og tjenestetilbydere. Den lar brukeren skrive inn sine symptomer, så identifiserer applikasjonen den beste og nærmeste leverandøren av de relevante helsetjenestene, og bestiller time for deg. På ett år har 115.000 amerikanere booket time gjennom iTriage.

De amerikanske myndighetene har stimulert til innovasjon bl.a. ved å organisere åpne innovasjonssamlinger, hackatons eller det Park kaller «datapaloozas». Brainstormingen på disse myndighetsorganiserte samlingene for kloke hoder og innovatører er underlagt to krav: at det må være åpenbart at produktene og tjenestene gir konkret verdi, og at de følges av en bærekraftig forretningsmodell. Fremgangsmåten har inspirert grundere, og den har inspirert etatene til å frigjøre enda flere offentlige datasett.

Noen i det amerikanske regjeringsapparatet har – omtrent som her hjemme – inntatt en «vente og se»-holdning.  De har ikke vært ideologisk imot – men har vært skeptiske til nytten. Helt til de har sett effektene av samlingene. Mange offentlige etater sier at de gjerne gjør sine data tilgjengelige, men at de har mange andre økonomiske prioriteringer som er viktigere. Ifølge Park er det imidlertid beskjedne kostnader knyttet til denne type innovasjon. Dataene er der; arrangementene er enkle; deltakerne er mange – og de jobber «gratis». Kostnadene for innovasjonene i helsesektoren har vært minimale, og myndighetene har ikke bevilget noen penger overhodet – annet enn egen arbeidsinnsats. De private innovatørene har gjort hele jobben.

Øverst på Parks agenda videre er tilsvarende initiativer innen energi, utdanning og offentlig beredskap og sikkerhet. For eksempel har man nettopp lansert Safety.Data.Gov med 700 datasett knyttet til ulike aspekter ved sikkerhet: transportsikkerhet, produktsikkerhet, samfunnssikkerhet, forbrukervern og industriell sikkerhet.

Park brenner også for en mer iterativ prototyp-tilnærming i innovasjonsarbeidet – noe han kaller for «lean start-up» modellen. Det er nødvendig å få nye tjenester raskest mulig til markedet slik at man kan lære fra den faktiske erfaring og deretter heller lage nye versjoner. Syklustiden for nye versjoner av produktet og tjenester blir dager eller uker, ikke måneder. Den tradisjonelle fossefallstilnærmingen i store utviklingsprosjekter innebærer å bruke seks måneder på å komme opp med en strålende ide, ytterligere seks måneder eller et år på å planlegge – og deretter et og et halvt år på å utvikle den store løsningen, som dessuten kanskje feiler. Park forteller videre om de kommende initiativene fra regjeringen på dette området, om nye entreprenør-samlinger og tilgjengeliggjøring av offentlige data. Og om å gjøre det enklere å finne fram blant datasettene på de i alt 1200 nettstedene amerikanske føderale myndigheter forvalter.

På spørsmål om hvordan han skal sikre at de offentlig ansatte bidrar i innovasjonsarbeidet på en god måte, svarer Park at det utvikles ulike verktøy for «lean start-up» av nye tjenester og løsninger. Det å bruke mentorer som har erfaring med denne tilnærmingen i både privat og offentlig sektor, er en del av konseptet. Men det hele handler nok mindre om opplæring og erfaringsoverføring enn om signaleffektene: det å gi de ansatte lov til å bidra til det de intuitivt forstår er smart å gjøre. Mange talentfulle innovatører og naturlig begavede gründere er også ansatt i den amerikanske statsforvaltningen. De tror ikke nødvendigvis på at måten deres virksomheter tradisjonelt håndterer oppgavene på er den beste, og de står klare til å bidra i riktig retning. Det er nyttig å gi dem casestudier, prinsipper og verktøy – men egentlig vet de allerede hva de bør gjøre; hvordan de skal bidra til innovative løsninger og tjenester.

Er det slik også i våre statsetater, lurer jeg på. Og hva kan i så fall gjøres for å utløse innovasjonspotensialet? Har vi noe å lære av tilnærmingene til regjeringen i verdens mest innovative land? Jeg har ikke bastante svar her, men det er absolutt verdt å tenke litt over …

Advertisements

Om Gjermund Lanestedt

Management- og strategikonsulent, tidligere i selskaper som Guide, Scandpower, Teleplan og A-2. Fra august 2015 tilknyttet Agenda Kaupang som rådgiver. Forfatter av mange artikler og kronikker om IT og innovasjon. Og en bok om teknologibasert innovasjon i offentlig sektor.
Dette innlegget ble publisert i Innovasjon, IT-politikk, Ute i verden og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s