Om å ha hørt det før

Difi gjennomfører i disse dager Digitaliseringskonferansen 2012 (www.difi.no/artikkel/2012/05/folg-digitaliseringskonferansen-direkte) med god deltakelse på tross av den pågående streiken.

Mange gode innlegg og nokså sterke signaler om statens vilje til samordning og sterkere sentral styring av digitaliseringen i det offentlige. Det er ikke noe å si om ambisjonene, men likevel kan jeg ikke si at jeg er opprømt og entusiastisk. Først og fremst tror jeg grunnen er at jeg har hørt det meste før. Siden jeg første gang figurerte på denne type offentlig-sektor-interne peptalk-seanser i begynnelsen av 90-tallet – som ung IT-sjef i Miljøverndepartementet, er det avholdt hundrevis av konferanser og seminarer om temaet IT-arkitektur, IT-styring/governance, prosjektledelse etc – i offentlig kontekst. Det har vært snakket mye. Med et avbrekk i Victor Norman-perioden har plastikken (fram til slutten av 90-årene) og Powerpointene hele veien hatt nokså fete overskrifter om behovet for mer styring og samordning. Men altså – grunnen til min oppgitthet – lite har skjedd. Foredragene fra statsråder og byråkrater er skrememnde like fra år til år. For fjerde år på rad snakker Jens Nørve om Prosjektveiviseren og behovet for bedre offentlige prosjektgjennomføring. En gjenganger er fortellingene om hvor mye bedre det skal bli framover. En del har riktignok skjedd, men primært er det planer og litt perifere virkemidler som er utviklet. Gjennomføringen er mindre imponerende.

For oss som jobber som konsulenter og jevnlig er innom ulike sektorer, er det nemlig fortsatt åpenbart at ulike bedriftskulturer, hardnakkete sektorprinsipper og tunge legacy systemer er med på å opprettholde siloer og en gjennomgående suboptimalisering. Det hjelper ikke at det fortsatt er mange etatsledere som litt flåsete påpeker at de ikke er teknologer – som om det var noen unnskyldning. Og som ikke har betydningen av digitalisering av det offentlige under huden, men fortsatt er barn av en annen tradisjon. Faktum er at de fleste offentlige kunder vi kommer i kontakt med, har nok med sine egne utfordringer. Like lite som vi finner en omforent holdning til digitaliseringens gevinster og utfordringer, er samarbeid og læring på tvers veldig begrenset. Hvert prosjekt er sin egen øy. Få om noen statsetater er opptatt av de andre etatene og helheten. Samtidig er Difis kapasitet som «in-house» rådgivningsinstitutt meget begrenset.

Ting tar altså tid – som vi alltid avrunder våre digitaliserings-selvransakelser med. Jeg er spent på hvilke budskap Digitaliseringskonferansen 2013 eller 2014 vil bringe med seg. Eller egentlig er jeg ikke så veldig spent – jeg kommer nok til å ha hørt budskapene før.

Advertisements

Om Gjermund Lanestedt

Management- og strategikonsulent, tidligere i selskaper som Guide, Scandpower, Teleplan og A-2. Fra august 2015 tilknyttet Agenda Kaupang som rådgiver. Forfatter av mange artikler og kronikker om IT og innovasjon. Og en bok om teknologibasert innovasjon i offentlig sektor.
Dette innlegget ble publisert i IT-politikk, Prosjektledelse og -styring, Samarbeid og styring i det offentlige. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s