Nettbrett i vekst

Flere nettmedier melder at nettbrett-salget kommer til å nå nye høyder. Gartner har nylig spådd en tredobling av brettsalget fra 2012 og fram mot 2016. Vi har i Computerworld kunnet lese at det amerikanske helsevesenet har trykket nettbrettene til sitt bryst, og at bl.a. Helse Vest her til lands vurderer hvordan de framover kan benytte nettbrett i sine kjerneprosesser ved sykehusene.

Utviklingen har lenge gått i retning av utvisking av skillelinjene mellom arbeidsliv og fritid/hjem, bl.a. ved at arbeidslivet har strukket seg in i privatsfæren – ved hjelp av synkronisering av epostsystemer og ulike bedriftsinterne løsninger ut på mobiltelefonene til de ansatte. Det å alltid være tilgjengelig har blitt en selvfølge. Forleden kunne vi lese i Aftenposten at vi i Norge var «fremst» i verden på denne tilgjengeligheten – noe som i realiteten er en gratisressurs for arbeidsgiverne. En internasjonal konkurransefordel for norsk næringsliv kan man kalle denne ekstreme lojaliteten og arbeidsiveren.    

Jeg tror nettbrettenes suksesshistorie vil bidra ytterligere til utvisking av skillelinjer mellom arbeids- og privatliv. Nettbrettene er adskillig enklere å transportere, og kan brukes til alle typer oppgaver (til forskjell kanskje fra smarttelefonene). Så lett det er å ta med seg nettbrettet man brukte ved frokostbordet, inn på kontoret eller i et langtrukkent avdelingsmøte! PCenes fysiske egenskaper, pris, tilkoblingsfasilteter og bedriftenes hevdvunne behov for å standardisere på prosessor, merke og ytelse, har bidratt til å opprettholde et distinkt skille mellom arbeidsgivers utstyr og eventuelt privat utstyr. Arbeidsgivers PC er ikke noe man tukler med, eller lar ungene benytte når man låner den med seg hjem. Med et nettbrett blir dette annerledes – her introduseres en mer standardisert og generalisert teknologi, uten lagringsmuligheter og uten komplekse oppsett. Nettbrettet funker uansett, bare du får kontakt med nettet – hjemme på soverommet, i kontorlandskapet eller i operasjonsstuen; same device everywhere.

Få bedrifter har så langt gått til anskaffelse av nettbrett til de ansatte. Men mange millioner privatbrukere i den vestlige verden har de siste to årene gått til anskaffelse av nettbrett. Dette varsler et snarlig og raskt økende press fra de ansatte om å få bruke sitt eget utstyr i jobbsammenheng. Fra bedriftssiden kalles en slik trend i hype-terminologi for BYOD – «Bring your own device» eller «Buy your own device». Stikkordene bak BYOD er mobilitet og brukervennlighet, noe de ansatte setter pris på. Men et stikkord er selvsagt også forskyvningen av utstyrskostnader over på de ansatte – noe som gjør mange ledere til varme ambassadør – selv om IKT-avdelingen gjerne er skeptisk. Gartner påpeker helt riktig at bedriftene vil bli nødt til å utvikle strategier for BYOD-trenden. Min erfaring fra oppdrag i både offentlig og privat sektor er at så godt som ingen så langt har tenkt på de mulige problemer utviklingen fører med seg, f eks hva angår de utfordringer mobiliteten vil skape for informasjonssikkerhet, eierskaps- og ansvarsforhold, for utviklingskostnadene, eller ikke minst for utviklingsstrategier og -metoder. Eller for den saks skyld hvilke gevinster bedriftene kan høste, f eks med hensyn til forenkling av utstyrsparken.

 

 

 

 

 

 

 

Kilde: Gartner Group (2012)

Så langt har utviklingen i retning BYOD til dels vært hemmet av at de fleste nettbrett i privat eie er produsert av Apple. Med iOS på brettene har det vært vanskeligere og på mange måter mindre relevant å integrere mot bedriftenes kjernesystemer. Gartners ferske prognoser viser at Apple fortsatt vil dominere verdensmarkedet, men deres andel vil bli gradvis mindre. Med stadig flere Android-baserte brett, og med Microsofts introduksjon av Windows 8 vil både forbrukerne og bedriftene få mange nye valg og muligheter. Løsningsleverandørene vil komme bedre i gang med å utvikle brett-applikasjoner, og det vil bli stadig mer relevant for bedriftene å integrere brett i IKT-arkitekturen og applikasjonsporteføljen. Dette vil høy-aktualisere BYOD-problemstillingene for de fleste virksomheter i løpet av de neste 3-4 årene. Selv om vi ikke ser mye av dette i Norge ennå, tror jeg bestemt vi vil bli verdensledende også på dette i løpet av noen få år. Men det er mye som skal gjøres. Strategiene må håndtere nye logistikk- og ansvarsutfordringer, sikkerhetsrutinene må tilpasses nye utfordringer, og ikke minst: brettene og app’ene må fungere mot virksomhetenes databaser og eldre applikasjoner. Dette blir arbeid både for virksomhetene og leverandørindustrien.

Advertisements

Om Gjermund Lanestedt

Management- og strategikonsulent, tidligere i selskaper som Guide, Scandpower, Teleplan og A-2. Fra august 2015 tilknyttet Agenda Kaupang som rådgiver. Forfatter av mange artikler og kronikker om IT og innovasjon. Og en bok om teknologibasert innovasjon i offentlig sektor.
Dette innlegget ble publisert i Innovasjon, Nye applikasjoner, Stort & smått og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s