De digitalt innfødtes jobbutsikter

Vi som har barn i tenårene lurer jo selvsagt på våre barns muligheter i yrkeslivet, og i det hele tatt hva slags yrkesliv de vil møte når de om noen år skal ta fatt på den neste fasen av livene sine. Et av de spørsmål jeg lurer en del på er hvor viktig deres åpenbart fremragende digitale ferdigheter blir i morgendagens arbeidsliv. En ting er sikkert: mange ting i arbeidslivet vil våre unge være mer effektive til enn det vi har vært.

Et litt mer urovekkende innslag om dette temaet finner man i Harvard Business Review’s bloggnettverk. Det er en John K. Mullen – seniormedarbeider i de amerikanske regjeringskontorene, som mener at Internett har omkonfigurert hjernen på de digitalt innfødte – det vil si de som er vokst opp de siste 10-15 årene, med digitale medier overalt i sine hverdagsomgivelser. En effekt er ifølge Mullen at de i mindre grad enn tidligere generasjoner er i stand til å lese kroppsspråk og skiftende ansiktsuttrykk når de møter mennesker ansikt-til-ansikt. Våre unge må kompensere for dette dersom de ønsker å jobbe innen områder hvor det er påkrevd å møte mennesker ansikt-til-ansikt.

Mullen påpeker at forskningen på området gir grunn til uro. Digitalt innfødte har riktignok høyere aktivitet i den delen av hjernen som styrer korttidshukommelse, sortering av kompleks informasjon, og integrering av følelser og tanker. I visse henseender gjør datamaskinene oss altså smartere. Noen mener faktisk å kunne måle at gjennomsnitts-IQen øker i land med høy PC- og Internettbruk. Men samtidig viser altså også forskningen at overdreven, langvarig digital eksponering for digitale verktøy reduserer evnen til å utvikle empati, mellommenneskelige relasjoner, og svekker de muntlige kommunikasjonsferdighetene. Mer tid foran datamaskinen og mindre tid til mellommenneskelig kommunikasjon hindrer helt enkelt viktige nervebaner fra å utvikles. En studie viser at digitalt innfødte viser motvilje mot å samhandle sosialt og ha øyekontakt med andre etter en lang periode online. Et naturlig oppfølgingsspørsmål blir da om våre unge og lovende kommer til å mangle ferdigheter som er nødvendige for å fungere effektivt i visse typer jobber.

Skal man bygge tillit til kunder og klienter, må man kunne møte dem og se dem i øynene, småprate med dem og vise interessere. Dette vet enhver selger, og mange andre av oss også. Mullen mener «digital natives» vil ha et vesentlig problem her. Men han har råd til de som har tenkt å søke jobber hvor innlevelse og empati er viktige kvaliteter. De må være bevisst sitt handikap og kompensere for det. De må sørge for å ha øyenkontakt med intervjueren, som vil være på jakt etter indikasjoner på at kandidaten ikke er i stand til å ha øyenkontakt med mennesker. De må i intervjusituasjonen virke engasjert, interessert og nysgjerrig på mennesker. De må også vise at de er i stand til å plukke opp ulike kommunikasjonssignaler, slik som å reagere på endringer i tonefall eller kroppsspråk. Til slutt må de gjennom samtalen få fram at de skjønner hvor viktig det er å sette seg ned med folk og oppnå kontakt med dem. De må ikke gi inntrykk av at de foretrekker digitale medier som kommunikasjonskanal.

Mullen mener altså at man kan forstille seg, og slik lykkes med å lure sin kommende arbeidsgiver. Spørsmålet er jo om den digitalt innfødte vil trives i en jobb hvor facebook, twitter og epost ikke kan brukes i de viktigste situasjonene, men hvor det er viktig å by på seg selv og kommunisere på «gamlemåten». Ifølge Mullen mener noen forskere at de nevrologiske endringene i hjernen hos våre unge, digitale generasjoner er irreversible. Mens andre mener at selv om de digitalt innfødte egentlig ikke behersker det, kan de trene seg til å minne seg selv om sine egne mangler i ulike arbeidssituasjoner – og derved være i stand til å kompensere for dem.

OK, kanskje er det håp for våre barn. Men egentlig har jeg vel aldri vært i tvil.

Advertisements

Om Gjermund Lanestedt

Management- og strategikonsulent, tidligere i selskaper som Guide, Scandpower, Teleplan og A-2. Fra august 2015 tilknyttet Agenda Kaupang som rådgiver. Forfatter av mange artikler og kronikker om IT og innovasjon. Og en bok om teknologibasert innovasjon i offentlig sektor.
Dette innlegget ble publisert i Stort & smått. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s