Crowdsourcing i norsk offentlig sektor

På NRK Kveldsnytt sist fredag viste statsråd Rigmor Aasrud hvordan man ved hjelp av en mobil-app kan bistå myndighetene med å dokumentere gaupespor i naturen, og oppdatere overvåkingsdatabasene for de sjeldne rovdyrene. Dette er bare et eksempel på hvordan det offentlige ved å bruke ny teknologi kan utnytte det at vi har verdens mest online befolkning. Det gigantiske tellekorpset kan helt enkelt avlaste kommuner og statsetater, og dessuten bringes til å ta et større samfunnsmessig ansvar.

Utgangspunktet for NRK-innslaget var en rapport jeg skrev for FAD for noen måneder siden, hvor jeg kartlegger omfanget av slike anvendelser i kommuner og statsetater. Som rapporten viser er det en rekke gode eksempler allerede, men potensialet er stort.

Stedsbasert innrapportering via web eller en smarttelefon-app er en ny klagekanal for folk. Det teknologisk nye er muligheten til stedsangivelse (gjerne i et kartgrensesnitt, eller via GPS-funksjonaliteten i mobilen eller lesebrettet), og at dette gir mottakeren eksakt informasjon som kan brukes i saksbehandling og oppfølging av henvendelsen. Viktigere enn tilgangen til en ny klagekanal, er at dette representerer en mer effektiv måte å løse de offentlige oppgavene på. I stedet for å ha en mengde ansatte kontrollører, inspektører og oppsynsmenn, kan man la folket gjøre jobben. Og de gjør det med stor glede. Nordmenn er utrolig glad i å melde fra om alt mulig rart – helst om det er forhold som irriterer dem, slik som hull i asfalten, søppel som ikke tømmes etc.

Det kan kalles «crowdsourcing» å la publikum på denne måten løse oppgaver, slik som det å observere og melde inn om fenomener, og se andres (og gi mulighet til å korrigere) innmeldinger. Den offentlige virksomheten på sin side kan la publikums henvendelser og dialog styre sin prioritering av innsats. I Fredrikstad kommunes «NettÅpent»-tjeneste kan brukerne eksempelvis «rate» andres klager og innspill, slik at det raskt framstår et kart over hva kommunen bør ta fatt i først.

Det er en lang rekke kommuner og en del statsetater som allerede har lagt til rette for stedsbasert innrapportering fra publikum – men foreløpig mest på litt eksperimentell basis. Bruksområdene omfatter innrapportering av slukte gatelys, hull i asfalten, taggede leskur, ulveobservasjoner, sjeldne planter og forurensende utslipp.

Jeg tror mulighetene her er formidable til å engasjere befolkningen på helt nye måter, og samtidig effektivisere offentlig oppgaveløsning. Men her er det også utfordringer knyttet til jus (forvaltningslov, offentlighetslov, arkivinstruks m.v.), det å få til en teknisk integrasjon mellom publikumsløsningene, saksbehandlings- og fagsystemer, og behov for standarder. Virksomhetene har til nå løst det hele litt ulikt, og vi ser en håndfull tekniske løsningskonsepter i bruk.

Som statsråden også la vekt på i NRK-innslaget; det viktigste fremover blir å motivere nye kommuner og statsetater til å følge de gode eksemplene (slik som Direktoratet for naturforvaltning – i samarbeid med Artsdatabanken, Riksantikvaren og mange kommuner), og eksperimentere med en tettere publikumsdialog og nye måter å løse forvaltningsoppgavene på.

Noen eksempler på tjenester:

• www.fredrikstad.kommune.no/NettÅpent  (eksempel på god integrasjon i saksbehandlersystemene, har funksjonalitet for å «stemme på» andres forslag)
• www.sorum.kommune.no/mittnabolag
• Oslos tjeneste BYMelding:  www.bymiljoetaten.oslo.kommune.no/meldingstjeneste  (finnes nå også på App – både for Android og iPhone). Men viser ikke andres meldinger (slik sett er tjenesten mer enveis).
• Landsdekkende: www.fiksgatami.no  – finnes også på Android app (ta bilde,legg til noen opplysninger, og send)
• http://skogskade.skogoglandskap.no
• http://grunn.klif.no
• www.artsobservasjoner.no/storerovdyr  (forutsetter medlemsskap)

Min rapport som gjengir kartleggingen av stedsbaserte innrapporteringløsninger: http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Stedsbasert_innrapportering.pdf