Ordskyenes etterrettelighet og fortreffelighet

Jeg har i det siste blitt stadig mer fascinert av hvordan såkalte taggskyer eller ordskyer kan brukes til å få oversikt over en tekstmasses innhold – med noen få blikk. En slags super-effektiv skrålesing som kanskje kan bringe vår kulturelle inntakskapasitet opp på et radikalt høyere nivå?

Ordskyen over er et bilde av innholdet i denne bloggen. Det er liten tvil om hva mine skriverier her sirkler om; sosiale medier (slik mange blogger naturlig nok gjør) og digitale anvendelser i offentlig sektor. Det er nesten skremmende hvor lett det er å få et ganske korrekt inntrykk. I disse dager ser vi en tilsvarende demonstrasjon av ordsky-teknologiens fortreffelighet når programleder Harald Eia i NRK-programmet Brille lar sine lystige deltakere gjette seg til hva som er tematikken bak en gitt ordsky (ofte steds- eller personnavn, men dog). Deltakernes evne til å se hva ordskyens skjulte historie er, er forbausende god.

Det er mye man kan si om ordskyer. En av de ting som har slått meg, er at det burde være mulig å gå andre veien – nemlig å hente elementer av dette inn i dokumentproduksjonens og presentasjonsteknikkens verdener. Dette bringer riktignok fram en viss uro for at alle disse ordene man har skrevet og fortsatt skriver har vært feil prioritering. For jeg er blant dem som er glad i lange resonnementer som snirkler seg nedover skjermbildene eller A4-sidene. Er det faktisk bare bortkastet tid? Burde vi heller jobbet med å utvikle en evne til direkte å formulere alt som ordskyer, som et slags direkte printout av våre mentale forestillinger eller bilder av hva vi har lyst å formidle? Og som mottakeren kunne brukt 3-4 sekunder på å fordøye visuelt – for deretter å vite omtrent (men godt nok?) hva vi har på hjertet.

Dette er spennende tanker, uten at jeg har våget å forelegge dem for lingvister og kommunikasjonspsykologer. Men antagelig er vi ikke helt modne for en slik trunkering av vår skriftlighetskultur. Jeg kom også i forbifarten til å tenke på den fatale kommafeil-fadesen som inngår i alle anekdote-kartoteker: «Skyt ham ikke, vent» versus: «Skyt ham, ikke vent». Hvordan klarer ordskyene å framstille de ørsmå men vel så meningsavgjørende kommetegnene? Eller de ørsmå nyansene som ligger i negasjoner, preposisjoner og andre småord? Det er nok først og fremst disse småordene og kommaene som er ordsky-dødarne.

Advertisements

Om Gjermund Lanestedt

Management- og strategikonsulent, tidligere i selskaper som Guide, Scandpower, Teleplan og A-2. Fra august 2015 tilknyttet Agenda Kaupang som rådgiver. Forfatter av mange artikler og kronikker om IT og innovasjon. Og en bok om teknologibasert innovasjon i offentlig sektor.
Dette innlegget ble publisert i Nye applikasjoner, Stort & smått og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s